Vårt konkurransesamfunn

Jeg tenker det at konkurranse er noe som er både positivt og negativt. Konkurranse kan få fram folk sine beste egenskaper samtidig som deres verste egenskaper. Mange mennesker som for eksempel meg, har et stort konkurranse instinkt. Man vil være best og prestere best. Dette kan være positivt ved at man kan oppnå høye/gode resultater og forbedre seg selv. Samtidig kan det også gjøre at man ikke tenker på andre og bare det at man selv skal vinne og gjøre det best. Konkurranse kan gjøre at man vil gå over stokk og stein for å oppnå det beste resultatet, selv om du kanskje må tråkke på andres tær. En annen ting som ikke er så positivt er at konkurranser også skaper tapere som Økland sa. Det vil alltid bli vinnere og alltid tapere. Hvis man stadig er en av taperne kan dette gå utover hvordan man blir sett på av andre, men også hvordan man ser på seg selv. Ikke alle kan prestere like godt i ulike konkurranser. Noen er bedre teoretisk og noen er bedre praktisk. Hvis en som har spilt fotball hele livet skal spille sjakk mot en som har gjort det flere hundre ganger i livet sitt, er det naturlig at han som spiller fotball vil tape. Han har ikke den samme kunnskapen om den type konkurranse som personen han spiller mot. Det samme ville skje for han som driver med sjakk. Hvis han skulle spilt fotball mot han som hadde gjort det hele livet hadde nok han tapt den konkurransen. Så selv om konkurranser skaper tapere så er det ikke sånn at en kan være god i alt, og en ikke god i noe.
 Det og tape kan godt være litt sunt og. Si at en som for det meste bare vinner, taper. Hvis man stadig vinner og tror man er best, da kan det å tape gjøre at personen bringes ned til bakkenivå igjen. Kanskje personen blir litt mindre arrogant og kan få litt mer medfølelse for de som ikke alltid er vinnere. Så jeg synes konkurranser er sunt. Det lærer deg at ikke alt i livet er perfekt og at man ikke alltid kan vinne. Noen konkurranser kan bringe deg glede og noen kan gjøre at du feller noen tårer. Selvfølgelig skal ikke alt være en konkurranse mot andre, noen ganger kan det være bra å konkurrere mot seg selv for å oppnå bedre resultater.

Håvamål

76

Døyr fe;

Døyr frendar;

Døyr sjølv det same.

Men ordet om deg

Aldri døyr

Vinn du eit gjetord gjævt.

Strofen sier at alle kommer til å dø men ikke ordet om deg om du gjør deg fortjent til det. Jeg tenker det at hvis man oppfører seg bra mot andre og gjør andre godt, vill ikke ordet om deg dø, selv om du forlater jorda. Og det er jo det man vil. Man vil bli huska og snakket bra om selv om man ikke er blant folk lengre. Det er derfor jeg likte denne strofen best. Når folk snakker positivt om deg etter din død, da vet man at man har gjort noe godt i livet. 

Så morsomt!

Egentlig ikke.
Oppgaven er å skrive en tekst med overskriften "så morsomt". Nå har det seg sånn at hvis jeg prøver å være morsom så er jeg aldri morsom. Det eneste andre synes er morsomt er når jeg går på dører, vinduer og vegger. Men selv synes jeg at jeg er morsom. Så egentlig bryr jeg meg ikke. Jeg forteller en bra vits også ler jeg så jeg griner. Men for din del tenkte jeg at jeg kunne skrive om noe som ikke er morsomt og gjøre som powerpuff jentene og kaste inn en dash med ironi, sarkasme, og håpe på det beste. For hvis det jeg synes er morsomt ikke er morsomt for andre, da er vel det jeg synes er kjedelig, morsomt for andre?
Jeg bruker nemlig 6% av min dag på noe som ikke er morsomt. Jeg sitter stille, eller hvis jeg er veldig uheldig må jeg stå. Jeg bruker 6% av min dag på å se på folk plukke seg i nesen, svette og alle de koselige tingene man gjør på offentlige steder. Deretter tar de på «stopp»-knappen og venter på å gå av. Bussen. Transportmiddel der de forventer at du sitter vedsiden av en som plukker seg i nesen (med mindre du har venner da).
Det er nemlig ikke så morsomt og ta bussen klokken 7 på morningen og en av de første du treffer på er en sur, gretten gubbe. Så morsomt! Så går du for å sette deg ned og ikke nok med at 1000 andre har sittet der før deg, men de har bestemt seg for å klistre en tyggis på sete også. For å slippe å sitte på den tyggisen prøver man derfor og sitte halvveis på sete. Så når bussen svinger eller stopper så «smack» rett inn i sete foran eller rett inn i den som sitter vedsiden av. Så kommer det på fler og fler som ikke har orket å ta seg førerkortet. Sammen står de, og fler kommer på. Etter en stund er det så mange på bussen at du puster inn luft som er brukt opp, og 3-4 sitter på fanget ditt. Så morsomt! Så kommer man til stopp plassen og fordi det er så mange på kommer man seg ikke av. Så går man på døren da, fordi den ble lukket i trynet ditt. Så ler man mer når man endelig kommer av for det var egentlig ikke så morsomt.

nynorsk oppgåve

Kva er dei mest viktige tema i Kaniaw?

Eg skal no presentere nokre av dei viktige tema i Kaniaw. Eg skal det fordi boka Kaniaw inneheld mange viktige og relevante tema. Desse tema er ikkje berre relevante for boka men også i dagleglivet.

 Boka Kaniaw handlar om ein ung kurdisk kvinne som har voks opp i Noreg. Ho går i mot foreldras vilje og blir saman med ein norsk gut (Dag). Kaniaw skal eigentleg tvangsgiftes med sonen av hennar far sin venn. Når Kaniaw nektar det og flyttar saman med Dag blir ho avskrivi frå familien. For å gjere det betre reiser ho ned til Kurdistan for å sei i frå til sin framtidige mann at ho ikkje skal gifte seg med ham.  Det er denne reisa Kaniaw handlar om.

Nokre viktige tema i Kaniaw er møte mellom kulturar, familieverdiar, kontroll og kvinneundertrykking.

I denne boka er møte mellom kulturar eit veldig sentralt tema gjennom heile boka. Kaniaw som har vekse opp i ein kurdisk familie i Noreg er midt i mellom desse to kulturane. Ho kjem frå ein familie som er klar til å gifte henne vekk til ein ho ikkje kjennar, men Kaniaw har heller funnet ein norsk gut ho vil verre saman med. I Norsk kultur blir ein ikkje gifta vekk. Det at foreldra ikkje vil at ho skal ha ein god utdaning men heller vil at ho skal ha eit typisk kvinneyrke er ikkje vanleg i Noreg.  I Noreg er det vanleg at mange kvinner har god utdanning, men i Kurdistan er det ikkje alltid så vanleg at kvinner jobbar. Når Kaniaw reiser ned til Kurdistan må ho også dekkje seg til med meir klede enn ein brukar i Noreg. Dette visar ulike møter mellom kulturar og kor forskjellige kulturane er.

Syn på kvinner er også forskjellig frå dei to land. I Noreg prøvar vi å likestille begge kjønna så godt som muleg, men når Kaniaw besøker eit senter for kvinner får ho høre ein del historier. Kvinner som treng hjelp frå ein advokat fordi dei har opplevd vald. Nokon av dei har syreskadar fordi dei har vært «uttro», men eigentleg har dei blitt voldtake.

Korleis faren har bestemt at ho skal gifte seg med ein han har valt ut viser korleis han har kontroll over dottera.  Det går også innom familieverdiar. Familien skal halde saman og Kaniaw må gjere som faren seie. Det er jo på grunn av faren at Kaniaw har lagt ut på denne reisa. For faren hennar er det viktig og oppretthalde sin plass, og mannen hennar må vere ein som er i same «rang» som dei. Det er også veldig viktig at mannen hennar er kurdisk.  

Gjennom boka vises det heile tida kulturforskjellar. Frå landskapet til arbeid. At mange menn har som jobb i Kurdistan å fjerne minar viser kor annleis det er mellom Noreg og Kurdistan. Korleis dei gjer det også, på ein så utrygg måte er heilt forskjelleg frå kva ein hadde gjort i Noreg.

Dette er ikkje dei einaste tema i Kaniaw som er viktig. Det er mange fleir som er viktig, men dei eg valde følte eg var mest relevante.

Flerspråklighet

- Stadig flere mennesker fra ulike deler av verden kommer I kontakt med hverandre.

- Økt innvandring har ført til en rekke forandringer, blant annet i Norge.

- De fleste land er flerspråklig fordi de har flere minoritetsspråk i tillegg til de offisielle.

- Norge har ett offisielt minoritetsspråk, samisk. De største av de «nye» minoritetsspråkene er svensk, panjabi/urdu, engelsk, dansk, vietnamesisk, serbisk, bosnisk, tyrkisk og arabisk.

- Flerspråklighet kan defineres på flere måter: En definisjon sier at du er flerspråklig hvis du kan produsere meningsfylte ytringer på et annet språk enn morsmålet. En strengere definisjon sier at en må ha morsmålskompentanse i 2 eller flere språk for å regnes som flerspråklig. En tredje går ut på at en person er flerspråklig om personen må bruke ulike språk i forskjellige situasjoner.

- De flerkulturelle miljøene har på flere måter påvirket norsk kultur, som blandt annet innenfor mat.

- Innvandrerspråkene er også med på å prege slang blant ungdom i Oslo.  Denne språkbruken kalles for kebabnorsk.

- I 2004 var det ca. 3500000 innvandrere i Norge. Disse snakker morsmålet sitt.

- I Norge er mer enn hundre ulike språk representert.

- De fleste snakker morsmålet sitt hjemme men Norsk ute.

Fyrste utkast av nynorsk oppgåve

Kva er dei mest viktige tema i Kaniaw?

Eg skal no presentere nokre av dei viktige tema i Kaniaw. Eg skal det fordi boka Kaniaw inneheld mange viktige og relevante tema. Desse tema er ikkje berre relevante for boka men også i dagliglivet.

 Boka Kaniaw handlar om ein ung kurdisk kvinne som har vaks opp i Noreg. Ho går i mot foreldras vilje og blir saman med ein norsk gut (Dag). Kaniaw skal eigentleg tvangsgiftes med sonen av hennar far sin venn. Når Kaniaw nektar det og flyttar saman med Dag avskrivas ho frå familien. For å gjere det betre reiser ho ned til Kurdistan for å sei i frå til sin framtidige mann at ho ikkje skal gifte seg med ham.  Det er denne reisa Kaniaw handlar om.

Nokre viktige tema i Kaniaw er møte mellom kulturar, familieverdiar, kontroll og kvinneundertrykking.

I denne boka er møte mellom kulturar eit veldig sentralt tema gjennom heile boka. Kaniaw som har vekst opp i ein kurdisk familie i Noreg er midt i mellom desse to kulturane. Ho kjem frå ein familie som er klar til å gifte henne vekk til ein ho ikkje kjennar, men Kaniaw har heller funnet ein norsk gut ho vil verre saman med. I Norsk kultur blir man ikkje giftet vekk. Også det at Kaniaw vil ha ein god utdanning mens familien vil heller at ho skal bli noe som er typisk «dame yrke» (som ikkje krev mykje utdanning) er ikkje typisk norsk kultur. I Noreg er det vanlig at mange kvinner har god utdanning mens i Kurdistan er det ikkje alltid så vanleg at kvinner jobbar. Når Kaniaw reiser ned til Kurdistan må ho også dekkje seg til med meir klede enn ein brukar i Noreg. Dette visar ulike møter mellom kulturar og kor forskjellege kulturane er.

Syn på kvinnar er også forskjellig frå dei to landa. I Noreg prøvar vi å likestille begge kjønna så godt som muleg mens når Kaniaw besøker eit senter for kvinnar får ho høre ein del historier. Kvinnar som trenger hjelp frå ein advokat fordi de har opplevd vold. Nokon av dei har syreskadar fordi dei har vært «uttro», men eigentleg har dei blitt voldtatt.

Korleis faren har bestemt at ho skal gifte seg med ein han har valt ut viser korleis han har kontroll over dottera.  Det går også innom familieverdiar. Familien skal halde saman og Kaniaw må gjere som faren seie. Det er jo på grunn av faren at Kaniaw har lagt ut på denne reisa. For faren hennar er det viktig og oppretthalde sin plass, og mannen hennar må verre ein som er i same «rang» som dei. Det er også veldig viktig at mannen hennar er kurdisk.   

Gjennom boka vises det heile tida kulturforskjellar. Frå landskapet til arbeid. At mange menn har som jobb i Kurdistan å fjerne minar viser kor annleis det er mellom Noreg og Kurdistan. Korleis dei gjer det også, på ein så utrygg måte er heilt forskjelleg frå kva ein hadde gjort i Noreg.

Dette er ikkje dei einaste tema i Kaniaw som er viktige. Det er mange fleir som er viktige, men dei eg valde følte eg var mest relevante.